Dattera mi leste dagboken min

Tankene om å skrive dagbok kom like før jeg fylte 15 år, nylig konfirmert kjøpte jeg en rød bok med hvite hjerter. Omtrent på samme tid møtte jeg far til mine tre eldste barn, mye og alt rundt denne tiden ble skrevet ned, nærmest hver eneste dag tror jeg. Det skulle bare gå uker før en snikende mistanke kom, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at mistanken var så mye mer, jeg var gravid.


Nesten lik denne, fylt med mine tanker.
 

Dagboken var der alle mine tanker og føleser ble foreviget, den dagboka visste mer om meg enn mine aller nærmeste. Gravid, full av tanker og føleser, full av hormoner og 15 år. Problemet mitt var ikke selve graviditeten, den skulle jeg takle, men hvordan skulle jeg fortelle dette til verden og aller vanskeligst, hvordan skulle jeg si det til mamma og pappa. Deres eneste barn skulle ha barn selv.

Bomben ble avslørt av mamma og fort fikk alle andre vite det også, det skulle ikke være en hemmelighet men det var nå vanskelig å gå på skolen, ungsomskolen. Jeg ville ikke være hun gravide, hun med stor mage. Morgen kvalmen hadde jeg slitt med i skjul i tre månder før mamma fant det ut, jeg var trøtt, slet med halsbrann og jeg valgte avslutte dette skoleåret, dumpe!

Dumpe siste året på ungdomsskolen, bare idioter gjorde det, nå var jeg altså en av dem. Magen vokste og det gjorde nysgjerrigheten min også, skrev nok mye om de tankene, hvem er den lille der inne? 

baby birth announcement
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


 

Den lille var ei jente, født 1. April men absolutt ingen spøk. Samtidig tok skrivingen mer eller mindre slutt. Den røde boka med hvite hjerter beskrev tanker og føleser, innrømmelser om tiden jeg traff min første kjæreste og etterhvert ektemann. Sjalusi, om familie og venner, selvfølgelig om lille baby og hvordan en ung vordende mamma hadde det.

Lille baby vokste, hadde knapt rukket å blunke så var hun 15 år, hadde sin første kjæreste på gang. Jeg kunne advare, forklare, informere og støtte så mye jeg ville, gode råd er ikke alltid verdt så mye for en tenåring men ommøblering på gang i "toppetasjen", jeg var nødt å gi henne dagboka mi.

Det var spesielt å finne frem den gamle meg, boka som inneholdt alle mine tanker da jeg var femten, forelsket, gravid, trist, glad, sint, ja alt!!! Jeg gav den til henne, håpet var at hun skulle få en innsikt i hvordan livet kan være, at kua også var kalv og at jeg vet hva jeg snakker om og ikke bare kastet rundt meg med gode råd uten at det lå tanker bak.

Hun leste den, tror hun har den enda. Om ikke hun lærte noe så lærte hun meg og kjenne bedre, hun fikk tross alt lese sjelen min fra jeg var like gammel som hun selv. Jeg angrer ikke og tror det var meningen at jeg skulle begynne skrive akkurat før hun ble til, og at disse ordene i denne røde boka med hvite hjerter var til henne.

#dagbok #følelser #ungmor #datter #mamma #gravid #tanker #privat

 

 

8 kommentarer

Victoria Larsen

11.01.2017 kl.13:29

Så sterk lesing!

Veronica Rona Thomassen

11.01.2017 kl.14:27

Victoria Larsen: Takk! Men tross alt ble det happy ending.

Cathrine

11.01.2017 kl.15:50

Var en flott lesing. Er nok ikke dumt å skrive dagbok da:), men spørs om ikke det var meningen at du skulle starte den skrivingen for å gi din datter boken :) håper hun tar det til seg da :)

Veronica Rona Thomassen

11.01.2017 kl.15:56

Cathrine: Takk! Det kommer et oppdatert dagbok innlegg senere ;)

frodith

11.01.2017 kl.20:01

Så flott at du lot henne lese, og når du ble gravid så ung, så må du ha et spesielt forhold til henne også tenker jeg. :-)

Veronica Rona Thomassen

11.01.2017 kl.21:36

frodith: Hun blir 24år og da er jeg enda 39 år i halvannen måned til før jeg runder førti. Hun var snilleste barnet noen kunne tenke seg og er det enda. Ja, det er noe spesielt med det når jeg var så ung, vi har på sett og vis vokst opp litt på samme tid. Hun gjorde det enkelt å være mamma, og selv om jeg ble sittende med bleieskift, flaskekoking og masse ansvar har jeg aldri følt eller tenkt at jeg tapte ungdomstiden, den ble bare brukt til noe annet, noe så mye mer verdifult.

Vera Lynn

11.01.2017 kl.23:00

For et sterkt, rørende og helt hærlig innlegg 💖 Ja, en dagbok kan være en fin venn, som man kan betro seg til, og fortelle ting man føler man ikke kan si til noen annen. Skulle ønske at min biologiske mamma hadde skrevet dagbok jeg, for hun ble gravid med meg bare 16 år. Hadde vært så fint å få et innblikk i hennes graviditet var, hennes tanker spesielt etter at hun "måtte" gi meg fra seg.

Veronica Rona Thomassen

11.01.2017 kl.23:14

Vera Lynn: En slik dagbok fra din biologiske mor ville nok fortalt deg mye.

Skriv en ny kommentar

Veronica Rona Thomassen

Veronica Rona Thomassen

39, Haugesund

Evig optimist! Går det ikke bra så går det vel over. Jordnær og glad i mat, meninger har jeg nok av men klarer holde noen for meg selv. Spør så får du svar, har ikke fått munnkurv enda. Jeg er mamma til fire, har en gubbe så god som gull. Jeg sliter med helsa, fibromyalgi som jeg ikke er helt fornøyd med å ha. Er ikke typen til å gi opp, småsta, stort sett i godt humør men kan til tider være skikkelig pissesur sånn helt uten grunn. Jeg mener selv å være allsidig, liker dyr og derfor har jeg to hunder og en mons. Trives best på landet men med byen i sånn passe umiddelbar nærhet. Skriver om alt, blir lett engasjert i samfunnsdebatter. Vurderer politikken men klarer ikke velge parti. Snap: rona1605 Instagram: veronicarona

Kategorier

Arkiv

hits